Information Sharing on Children’s Literacy Learning in the Transition From Swedish Preschool to School

Studien setter søkelys på barnehagelæreres erfaringer med å dele kunnskap om barns skriftspråksutvikling (literacy learning) i overgangen fra barnehagen til den svenske førskoleklassen.

I spørreskjemaundersøkelsen svarte 85 prosent av informantene at det var innført overgangsaktiviteter mellom barnehagen og førskoleklassen. Ifølge barnehagelærerne som jobbet i barnehagen, handlet informasjonen som ble delt, som oftest om barnets interesse for å lese og barnets evne til å gjenkjenne sitt eget navn. Barnehagelærerne som jobbet i førskoleklassen, hevdet derimot at denne informasjonen som oftest handlet om barnets evne til å skrive sitt eget navn og bokstaver. Spørreskjemaundersøkelsen viste videre at en relativt stor andel av informantene (ca. 40 prosent) oppfattet sin egen utdanning som utilstrekkelig når det gjaldt skriftspråksutvikling.

Ifølge de barnehageansatte barnehagelærerne ble barnas skriftspråklige utvikling på for eksempel overgangsmøter stort sett beskrevet i generelle vendinger ut fra om barna var interessert i skriftspråk eller ikke. Beskrivelser av barnas utvikling i forhold til alder ble også av og til delt med førskoleklassen i overgangsarbeidet. I tillegg erfarte barnehagelærerne i barnehagen generelt at informasjon om et barns skriftspråklige utvikling bare ble delt med førskoleklassen dersom det var noe i utviklingen som skilte seg ut.

I spørreskjemaet og intervjuene kommenterte både de barnehageansatte og de førskoleklasseansatte barnehagelærerne faktorer som de oppfattet som begrensende for informasjonsdelingen mellom barnehagen og førskoleklassen. De nevnte blant annet regler om konfidensialitet, ressursmangel og frykten for å vurdere barna (fear of assessment). Flere snakket også om at det var en avstand mellom barnehagen og førskoleklassen, og at de manglet kunnskap om hverandres praksis. Barnehagelærere fra både barnehagen og førskoleklassen mente at samarbeidet mellom de to institusjonene burde styrkes for å redusere avstanden og fremme barnas læring og utvikling.

Det empiriske materialet ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer og kvalitative intervjuer. I alt 200 spørreskjemaer ble sendt ut, noe som gav 74 svar fra barnehagelærere i barnehagen (preschool teachers) og barnehagelærere i den svenske førskoleklassen (preschool class teachers). I tillegg ble det gjennomført intervjuer med fire barnehageansatte og fire førskoleklasseansatte barnehagelærere. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om barnehagelærernes arbeid med barns språkutvikling og deres erfaringer med overgangsprosessen fra barnehagen til den svenske førskoleklassen. De kvalitative intervjuene handlet om samarbeidet mellom barnehagen og førskoleklassen, overgangsprosessen og delingen av informasjon om barnas skriftspråklige utvikling.

Spørreskjemasvarene ble analysert med deskriptive statistiske verktøy i programvaren SPSS. Kommentarer og svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet ble tolket i tråd med forskningsspørsmålet. Data fra spørreskjemaet og intervjuene utgjorde grunnlaget for forfatternes analyse, som var inspirert av Wengers teori om praksisfellesskap og Vygotskijs begrep om den nærmeste utviklingssonen.

Alatalo, T., Meier, J., & Frank, E. (2017). Information Sharing on Children’s Literacy Learning in the Transition From Swedish Preschool to School. Journal of Research in Childhood Education, 31(2), 240-254.

Alatalo, T., Meier, J., & Frank, E. (2016). Transition Between Swedish Preschool and Preschool Class: A Question About Interweaving Care and Knowledge. Early Childhood Education Journal, 44(2), 155-167.