Formål
Studien undersøker barnehagelæreres og læreres oppfatning av undervisning og læring i den svenske førskoleklassen, møtet mellom de to faggruppene og om informantene mener at den svenske førskoleklassen bør bli obligatorisk og ha en tydeligere skoleforberedende rolle.
Resultat
Intervjuene viste at samtlige informanter mente at den svenske førskoleklassens ikke-obligatoriske status var problematisk både for barn og voksne. Informantene understreket at en obligatorisk førskoleklasse ville gjøre skoleformens stilling i gråsonen mellom barnehage og skole tydeligere og gagne barnas utvikling. De anså det som viktig at alle barn har den samme plattformen, og at de får de samme mulighetene når det gjelder lek og utvikling. Dersom førskoleklassen blir obligatorisk, blir den ifølge informantene en start på skolen, men i en lekende form og med barnehagepedagogikk. Samtlige informanter vektla dermed leken som et bærende element i førskoleklassens pedagogikk. Den frie leken som tok utgangspunkt i barnas egen fantasi, ble ansett som primær, men også voksenstyrt lek var en viktig del av den pedagogiske praksisen. Den egentlige undervisningen i førskoleklassen foregikk ifølge informantene i samlingsstunden og i arbeidstiden etterpå. Både barnehagelærerne og lærerne mente det var viktig at barna hadde et forberedende år før skolen, der de kunne få utløp for lekebehovene sine og «leke seg inn i skolen».
Ifølge forfatteren viste informantenes svar at de to faggruppene var preget av sine respektive praksisfellesskap. Det var for eksempel forskjeller i de to gruppenes syn på læring og undervisning. Barnehagelærerne skilte mellom skolens og førskoleklassens undervisning og mente at undervisningen i skolen var lærerstyrt, mens førskoleklassens praksis tok utgangspunkt i barnet. De omtalte læringen som foregikk i førskoleklassen, som forberedende. Lærerne snakket derimot ikke om læringen i førskoleklassen som forberedende og gav uttrykk for at de underviste barna som om de gikk på skolen, ettersom de blandet fri lek med målrettet, voksenstyrt lek. Lærerne skilte dermed ikke mellom forberedende læring og egentlig læring, men mente at det snarere var pedagogikken som var forskjellen mellom førskoleklassen og skolen.
Design
I alt åtte ansatte fra førskoleklasser i seks forskjellige skoleenheter ble intervjuet i grupper eller hver for seg. To av informantene har grunnskolelærerutdanning rettet mot de yngste skolebarna (grundskollärarutbildning mot tidigare skolår), mens de andre var utdannet barnehagelærere (förskollärarutbildning). Intervjuene tok utgangspunkt i spørsmål om undervisning og læring i førskoleklassen og om den svenske førskoleklassen bør bli obligatorisk i fremtiden. Forfatteren benytter sosiokulturell teori i analysen.
Referanser
Alatalo, T. (2017). Förskollärares och grundskollärares uppfattningar om undervisning och lärande i förskoleklass. Pedagogisk forskning i Sverige, 22(1-2), 79-100.