Children’s Play and Teacher’s Playful Teaching: A Discussion about Play in the Preschool Class

Det overordnede formålet med studien er å se nærmere på leken som finner sted i den svenske førskoleklassen (preschool class). Forskningsspørsmålene lyder: Hvordan brukes lek i den svenske førskoleklassen, og hvordan kan leken beskrives?

Resultatene viser at leken i førskoleklassen aldri er fri. Det vil altså si at det er lærerne som setter betingelsene og rammene for leken, mens barna er bundet til å leke på en bestemt måte på et bestemt tidspunkt. De utvalgte lekesituasjonene deles inn i tre forskjellige kategorier: (1) den frivillige leken, (2) den kulturelle leken og (3) den læringsrettede leken.

1. Den frivillige leken
   Den frivillige leken omfatter situasjoner hvor barnas lek brukes til å fylle tiden mellom andre aktiviteter eller som motivasjon eller belønning for en korrekt utført oppgave. Lærerne deltar ikke i den frivillige leken, og ifølge forfatteren bidrar dette til å markere grensen mellom hva som er viktig (læring), og hva som er mindre viktig (lek). Leken er begrenset i tid og rom, og selv om barna er aktive, er det lærerne som setter rammene for leken.
2. Den kulturelle leken
   Den kulturelle leken omfatter situasjoner hvor for eksempel kommersielle kulturer og produkter dukker opp på skolen og påvirker barnas lek. I disse situasjonene oppfattes leken som et sosialt og kulturelt fenomen som skaper en felles kultur som lærerne kan utnytte på forskjellige måter. Forfatteren bruker en lekesituasjon med Beyblade som eksempel. I denne situasjonen skapte barna sin egen lekekultur og forhandlet selv reglene. Leken ekskluderte imidlertid de barna som ikke hadde tilgang til en Beyblade. Det førte til at læreren tok kontroll over leken og endret den ved å la barna bygge sine egne Beyblades av tre. Dermed ble leken omformet, men på bekostning av barnas egen lekekultur.
   
   
3. Den læringsrettede leken
   I den læringsrettede leken blir leken en del av undervisningen, med læreren som aktiv deltaker. Undervisningen foregår i en lekende ramme, og leken integreres med læringsmål innenfor for eksempel matematikk. Her er det læreren som styrer leken, og barna er forpliktet til å delta på en bestemt måte. Ifølge forfatteren er det dermed ikke snakk om egentlig lek, men snarere om lekende aktiviteter med et fremtidig læringsmål. Lærerne vektlegger altså læreplanens mål snarere enn leken i seg selv.

Det empiriske materialet stammer fra en større etnografisk casestudie som pågikk i 11 måneder i en svensk førskoleklasse. De originale dataene består av videoobservasjon av og feltnotater fra aktivitetene som foregikk i førskoleklassen i løpet av skoleåret. Analysen er inspirert av kvalitativ innholdsanalyse, og forfatteren ser nærmere på lekesituasjoner som er vanlige og forekommer ofte i den utvalgte klassen. Disse lekesituasjonene analyseres ut fra perspektiver som forskjellige teoretikere, for eksempel Øksnes og Huizinga, har på lek.

Ackesjö, H. (2017). Children’s Play and Teacher’s Playful Teaching: A Discussion about Play in the Preschool Class. British Journal of Education, Society & Behavioural Science, 19(4), 1-13.

e