Naturmöten och källsortering – En kvantitativ studie om lärande för hållbar utveckling i förskolan

Formålet med studien er å undersøke barnehagemedarbeideres oppfatninger av barns læring om bærekraftig utvikling (lärande för hållbar utveckling) og miljøspørsmål (miljöfrågor) samt å få en oversikt over det pedagogiske arbeidet som finner sted i tilknytning til disse begrepene. Studien skal også se nærmere på / belyse om det å motta støtte til arbeidet med bærekraftig utvikling påvirker den pedagogiske praksisen.

Studien viser at barnehagenes arbeid med bærekraft og miljøspørsmål primært kommer til uttrykk som en natur- og miljøoppdragelse, hvor barna sosialiseres til å ta ansvar for sin egen påvirkning på miljøet. Barnehagemedarbeiderne forbinder læring om bærekraftig utvikling og miljøspørsmål primært med naturopplevelser, resirkulering og gjenbruk av ressurser. Videre assosieres ordet fremtid hyppig med bærekraftig utvikling. Forfatterne kobler disse assosiasjonene til en normativ miljøundervisningstradisjon som er rettet mot læring om proaktiv miljøatferd og det enkelte individs muligheter til å verne om miljøet. Forfatterne finner også aspekter av den såkalt faktabaserte undervisningstradisjonen, som er rettet mot læring om naturen og miljøet.

Oppfatningen av bærekraft som noe som primært er økologisk og handler om natur- og ressursspørsmål, synes også å avspeile seg i aktivitetene som tilbys i barnehagene. Aktivitetene som forekommer oftest, er for eksempel lek med natur- og gjenbruksmaterialer og naturmøter. De fleste barnehagene gir uttrykk for at de har tilgjengelig miljøer og ressurser som støtter en slik praksis.

Beskrivelser av de økonomiske og sosiale aspektene ved bærekraft forekommer sjelden, og assosiasjoner til en mer pluralistisk undervisningstradisjon som trekker frem ulike syn på bærekraft og vektlegger kritisk tenkning, er stort sett fraværende i datamaterialet. En bredere forståelse av bærekraftbegrepet kommer primært til uttrykk blant barnehager som har mottatt støtte i form av for eksempel en miljøsertifisering. De sertifiserte barnehagene arbeider oftere med miljørelaterte aktiviteter og gjennomfører prosjekter som er knyttet til lokalsamfunnet og de sosiale og økonomiske dimensjonene ved bærekraftig utvikling. På den måten viser studien at støttestrukturer kan gjøre en forskjell med hensyn til hvordan begrepet bærekraft tolkes og siden omsettes i praksis.

Studien er en del av en internasjonal sammenlignende studie hvor forskere fra Australia, Japan, Korea, Singapore, Norge og Sverige deltar. Her presenteres bare resultater fra den svenske delen av undersøkelsen, som bygger på spørreskjemaer fylt ut av styrere (förskolechefer), barnehagelærere (förskollärare) og assistenter (barnskötare). Forfatterne har sendt spørreskjemaer til i alt 187 barnehager, hvorav 96 ble besvart. Disse besvarelsene danner grunnlaget for den statistiske analysen.

Ärlemalm-Hagsér, E. & Sundberg, B. (2016). Naturmöten och källsortering – En kvantitativ studie om lärande för hållbar utveckling i förskolan. Nordina 12(2), 140-156.