The contribution of different patterns of teachers’ interactions to young children’s experiences of democratic values during play

Formålet med studien er å undersøke sammenhengen mellom samspillsmønstre og demokratisk praksis i lekesituasjoner i barnehager. Studien undersøker samspillet mellom barn og personales (practioners) på bakgrunn av en demokratisk praksis, det vil si en praksis hvor hvert enkelt barn betraktes som en del av et fellesskap (community).

Forfatteren identifiserer to typer samspill: dyadisk samspill og gruppesamspill. I et dyadisk samspill foregår kommunikasjonen primært mellom den ansatte og det enkelte barnet, mens kommunikasjonen i et gruppesamspill foregår mellom den ansatte og en barnegruppe. Forfatteren finner tre underkategorier innenfor hver av de to formene for samspill. Innenfor dyadisk samspill finner forfatteren (1) dyadisk samspill i en én-til-én-situasjon, (2) dyadisk samspill med parallelle samspillsprosesser og (3) dyadisk samspill med et felles tema. Innenfor gruppesamspill finner forfatteren: (1) gruppesamspill med en ansatt på sidelinjen, (2) gruppesamspill med en ansatt som lekeleder og (3) gruppesamspill med en ansatt som lekekamerat.

Resultatene viser at dyadiske samspill og gruppesamspill gir barna forskjellige muligheter til å oppleve tilhørighet og fellesskap. Det dyadiske samspillet gir først og fremst barna muligheten til å utvikle en følelse av tilhørighet og fellesskap med en ansatt i barnehagen, mens gruppesamspillet gir dem muligheten til å utvikle en følelse av tilhørighet og fellesskap med gruppen. Forfatteren konkluderer med at gruppesamspill gir barna større muligheter til å oppleve demokratiske verdier enn dyadisk samspill. I et gruppesamspill kan den ansatte forholde seg til barnet både som individ og som et viktig medlem av en gruppe, og gruppesamspill kan i høyere grad gi barna muligheten til å utvikle en følelse av tilhørighet og fellesskap med gruppen enn et dyadisk samspill.

Dataene består av 98 timer med videoopptak fra sju barnehager. Videoopptakene ble gjennomført av andre forskere enn forfatteren. Analysen er basert på 37 videoobservasjoner av lekesituasjoner med barn i alderen 1 ½–3 år. Med lekesituasjoner menes her uformelle leker som oppstår spontant mellom barn i barnehagen. Hvert videoklipp varte mellom 4 og 22 minutter. Analysen består av tre trinn, nemlig (1) å identifisere kommunikasjonen mellom barn og ansatte, (2) å undersøke hvilke muligheter samspillet gir barna for å oppleve sentrale demokratiske verdier som tilhørighet (belonging) og fellesskap, og (3) å finne ut om oppmerksomheten er rettet mot det enkelte barnet som individ eller mot barna som en del av et fellesskap.

Zachrisen, B. (2016). The contribution of different patterns of teachers’ interactions to young children’s experiences of democratic values during play. International Journal of Early Childhood 48, 179–192.