Teachers’ Pedagogical Mathematical Awareness in Swedish Early Childhood Education

Formålet med studien er å gi en oversikt over barnehagelæreres (early childhood teachers) pedagogisk-matematiske bevissthet (pedagogical mathematical awareness). Forfatterne undersøker om barnehagelærerne ser på det brede spekteret av emner som hører inn under tidlig matematisk læring, som en del av barnehagens praksis. Fire matematiske aspekter står i fokus: tallforståelse og tallrekkefølge (numeriske prinsipper) og geometriske former og mønstre (romlighet).

Forfatterne konkluderer med at barnehagelærerne oppmuntrer barna til å utforske matematikk og støtter barnas egne initiativer, men at barnehagelærernes oppmerksomhet på romlighet og arbeidet med spesifikke, målstyrte matematikkaktiviteter er begrenset.

Analysen viser at barnehagelærerne ser på matematikk som et læringsinnhold i barnehagen. De planlegger aktivt å jobbe med matematisk læring, og barna får hjelp til å utforske matematiske sammenhenger, også når den planlagte aktiviteten ikke er målrettet matematisk læring. Ifølge forfatterne er en slik praksis i overensstemmelse med læreplanen, som understreker at tidlig læring bør kjennetegnes av integrering av læringsområder, tematisk arbeid og støtte til barnas egne initiativer. Barnehagelærerne jobber hovedsakelig med matematikk slik den forekommer i barnas selvinitierte aktiviteter, mens de langt sjeldnere utforsker spesifikke matematiske prinsipper i målrettede aktiviteter.

Selv om barnehagelærerne jevnlig kommuniserer med barna om matematiske fenomener, bruker de ikke barnehagemiljøet som et utgangspunkt for å gjøre barna oppmerksomme på spesifikke matematiske forhold. Generelt mener forfatterne at det finnes materialer i barnehagemiljøet som gjør det mulig å ta initiativ til utforskende, kreativ lek som stimulerer barnas matematiske utvikling, men at disse ikke problematiseres på en målrettet måte. Med målrettet problematisering mener de å utforske, reflektere rundt og søke forklaringer på spesifikke matematiske fenomener.

Studien viser at barnehagelærerne oppfatter matematikk som et pedagogisk innsatsområde, men at forståelsen av matematikk ikke nødvendigvis omfatter romlige forhold, herunder mønstergjenkjenning (pre-algebraic thinking). Videre svarer bare et fåtall av barnehagelærerne at det finnes synlig plasserte tallrekker i barnehagen. Barnehagelærerne forteller at de jobber med verbale tallrekker, det vil si de teller høyt med barna og oppfordrer dem til å telle selv. Bevisst variasjon av tallrekkene, for eksempel ved å innføre andre rekkefølger (10, 9, 8 … eller 2, 4, 6 …), forekommer sjeldnere.

Forfatterne sendte et spørreskjema til 147 barnehagelærere som jobber med barn i alderen 1–6 år. Spørsmålene var rettet mot barnehagelærernes praksis når det gjaldt matematisk læring i barnehagen. 79 prosent av barnehagelærerne svarte på spørreskjemaet, og deretter utførte forfatterne en deskriptiv statistisk analyse for å få en oversikt over barnehagelærernes pedagogisk-matematiske bevissthet.

Björklund, C. & Barendregt, W. (2016). Teachers’ Pedagogical Mathematical Awareness in Swedish Early Childhood Education. Scandinavian Journal of Educational Research 60(3), 359-377.

Björklund, C., & Barendregt, W. (2016).Teachers' pedagogical mathematical awareness in diverse child-age-groups. NOMAD – Nordic Studies in Mathematics Education 21(4), 115-134.