Formål
Formålet med studien er å undersøke hvilke elementer barnehagemedarbeidere inkluderer i arbeidet med teknologi (technology education) i barnehagen. I den forbindelse betrakter forfatterne konstruksjon (engineer education) som en del av det å lære om teknologi, siden det handler om å konstruere og oppdage hvordan forskjellige ting virker.
Resultat
Med utgangspunkt i analysen utleder forfatterne sju kategorier som barnehagemedarbeiderne opererer med i arbeidet med teknologi i barnehagen.
- Artefakter og systemer i barnas nærmiljø. Denne kategorien beskrives av de fleste barnehagemedarbeiderne. Det mest sentrale her er at barn skal være i stand til å bruke både dagligdagse og teknologiske artefakter. Dagligdagse artefakter kan for eksempel være saks, glidelås og hjul, mens teknologiske artefakter kan være datamaskin, nettbrett og digitalkamera. Barn skal lære om artefakter, og hva de kan brukes til (application), noe som krever at barna tar tingene fra hverandre for å se hvilke deler de består av, hvordan delene henger sammen, og hvilken mekanikk som ligger bak.
- Bygge/skape (create). For barnehagemedarbeiderne er det viktig at barna får bruke forskjellige materialer som de kan bygge eller skape noe med. Det er også viktig å oppfordre barna til å være kreative ved å tilby materialer som legger opp til kunstneriske prosjekter eller konstruksjonsprosjekter. Noen medarbeidere mener at barna lærer om konstruksjon, for eksempel om stabile og ustabile konstruksjoner, gjennom konstruksjonslek. Mange medarbeidere gir uttrykk for at de kreative aktivitetene skal initieres av barna selv og ikke av de voksne.
- Problemløsing. Ifølge noen medarbeidere er problemløsing en del av arbeidet med teknologi i barnehagen. Det innebærer for eksempel at barna skal presenteres for hverdagsutfordringer som de er i stand til å løse, enten alene eller med hjelp fra voksne.
- Teknologikonseptet. Noen medarbeidere mener at det er viktig for barna å vite hva teknologi er. Det er viktig at barna forstår at teknologi ikke er komplisert, men en del av hverdagen deres.
- Eksperimenter. Noen medarbeidere mener at eksperimenter kan være et eksempel på teknologiske aktiviteter. De beskriver imidlertid ikke hva det spesifikt innebærer.
- Tekniske/motoriske ferdigheter. På svensk kan teknologi forstås som både teknologi og teknikk. Selv om teknikk er viktig for å kunne bruke artefakter, bruker noen medarbeidere også teknikk til å beskrive barnas generelle motoriske ferdigheter, for eksempel å være i stand til å klatre.
- Naturvitenskap (natural science). Noen medarbeidere beskriver naturen i stedet for teknologi. De beskriver for eksempel hvordan man kan observere en blomst sammen med barna.
Forfatterne konkluderer med at barnehagemedarbeiderne betrakter artefakter som sentrale for arbeidet med teknologi i barnehagene. Den måten teknologi er spesifisert på i læreplanen, gjengis bare delvis av medarbeiderne, og noen av kategoriene medarbeiderne nevner, er ikke inkludert i læreplanen i det hele tatt (for eksempel motoriske ferdigheter og naturvitenskap). Bare svært få medarbeidere påpeker at barnas lek og medarbeidernes støttende rolle er viktige i arbeidet med teknologi.
Design
Dataene ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med åpne spørsmål om innholdet og aktivitetene som inngikk i arbeidet med teknologi i barnehagen. Spørreskjemaet ble sendt til 10 prosent av barnehagene i en kommune. 102 barnehagemedarbeidere (preschool teachers og daycare attendants) svarte. Besvarelsene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse.
Referanser
Sundqvist, P., & Nilsson, T. (2016). Technology education in preschool: providing opportunities for children to use artifacts and to create. International Journal of Technology and Design Education. DOI: 10.1007/s10798-016-9375-y.
Oppdragsgiver
Ikke oppgitt