På mandager er det ikke lov med papirfly – en studie av regler og yrkesutøvelse

Formålet med studien er å undersøke hvordan regler i barnehager bidrar til å forme barnehagens og barnehagelærernes praksis. Tre forhold undersøkes: (1) Hvilke regler finnes det i barnehagen, og hvordan begrunnes de? (2) Hvordan kommer reglene til uttrykk? og (3) Hvordan preger regler barnehagelærernes praksis og samspillet mellom barn og barnehagelærere i den daglige praksisen i barnehagen?

Studien viser at regler spiller en sentral rolle i barnehagenes praksis. Mange regler handler om barnas sikkerhet og hvordan bestemte ting eller rom skal brukes, for eksempel leserom. Regler om bruk av rom og ting viser seg å henge sammen med verdier, for eksempel at barna skal lære å passe på tingene i barnehagen. Regler som handler om rom og ting, ble imidlertid ofte brutt av både barn og voksne. Sikkerhetsreglene i barnehagen handler blant annet om brann og bruk av lekeplassen. Barna måtte for eksempel ikke hoppe ned fra taket på lekehuset eller kaste stein. Forfatteren konkluderer med at sikkerhetsregler er nødvendige for å oppnå en sikker hverdag i barnehagen, og at de er uttrykk for en grunnleggende verdi i barnehagen, nemlig at barnehagelærerne har hovedansvaret for barna.

Forfatteren finner at barnehagelærerne benytter positive og negative sanksjoner (positive and negative sanctions) for å opprettholde reglene. Positive sanksjoner kunne være at barna fikk en is når de hadde oppført seg eksemplarisk i teateret. Negative sanksjoner kunne være at barnehagelærerne irettesatte barnet, flyttet barnet fysisk eller viste barnet bort fra en aktivitet.

Resultatene viser at det er situasjoner (ritualer) i barnehagen hvor regler kommer spesielt ofte til uttrykk, for eksempel når barna ankommer barnehagen, under samlingsstunder og under måltider. Forfatteren konkluderer med at ritualene er mest effektive når barn og voksne oppfatter dem som meningsfulle.

Studien viser at reglene ble formidlet av barnehagelærere, assistenter og barn på ulike måter, men også at de ofte ble brutt. Forfatteren tolker barnas regelbrudd som motstand eller en protest mot reglene, mens barnehagelærernes regelbrudd tolkes som skjønnsutøvelse, det vil si situasjonsbestemte vurderinger. Barnehagelærerne tok hensyn til konteksten de befant seg i da de enten brøt eller insisterte på å overholde reglene.

Til slutt presenterer forfatteren fem idealtyper som beskriver hvordan reglene preger barnehagelærernes yrkesutøvelse:

1. Vokteren vektlegger betydningen av sikkerhetsregler og av å ivareta barnas liv, trivsel og helse.
2. Funksjonæren er opptatt av regler som bidrar til å opprettholde ro og orden.
3. Læreren er opptatt av læring og av å skape kreative rom for pedagogisk læring.
4. Oppdrageren er opptatt av folkeskikk og god oppførsel og ønsker å bidra til at barna blir veltilpassede og høflige.
5. Medspilleren benytter sjelden regler, men prøver å være til stede i barnets verden.

Ifølge forfatteren inntar barnehagelærerne ikke bare én, men flere av disse posisjonene i løpet av en arbeidsdag.

Dataene ble samlet inn i tre forskjellige barnehager over en periode på ni måneder. Forfatteren gjennomførte 15 intervjuer med til sammen 13 barnehagelærere: 13 individuelle intervjuer og 2 fokusgruppeintervjuer. Intervjuene ble tatt opp på lyd. I tillegg gjennomførte hun 18 fokusgruppeintervjuer med 30 barn på 3–5 år. Enkelte barn deltok i mer enn ett fokusgruppeintervju. Intervjuene med barna ble tatt opp på video. Forfatteren gjennomførte også uformelle samtaler med assistenter, men disse ble ikke tatt opp. I tillegg består datamaterialet av skriftlige plakater med regler fra barnehagene, for eksempel med påskriften «Stopp, husk å vaske hender».

Skreland, L. L. (2016). På mandager er det ikke lov med papirfly – en studie av regler og yrkesutøvelse. Kristiansand: Universitet i Agder.