“We Don't Allow Children to Climb Trees”: How a Focus on Safety Affects Norwegian Children's Play in Early-Childhood Education and Care Settings

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehageansatte (practitioners) i Norge håndterer et tiltakende fokus på barnas sikkerhet, og hvordan det påvirker barnas lek og aktiviteter i barnehagen.

Forskerne viser til at tidligere forskning indikerer at ansatte i norske barnehager har hatt et mer avslappet og positivt syn på risikofylt lek enn ansatte i barnehager i andre land, for eksempel Australia, men konkluderer med at det norske samfunnets avslappede holdning til barns risikofylte lek i barnehagen har endret seg i retning av en mindre risikovillig holdning. Resultatene viser også at styrerne uttrykker motstand mot denne endringen og frustrasjon over det presset som blant annet foreldre og kommunale myndigheter legger på barnehagene om å øke sikkerheten.

Forfatterne identifiserer seks kategorier av begrensninger i barnas muligheter for fysisk aktiv lek: (1) restriksjoner i lek og aktiviteter, (2) begrensninger i uteområdet, (3) restriksjoner knyttet til vann, (4) begrensninger i utflukter, (5) restriksjoner som skyldes vær og årstidsbestemte forhold, og (6) andre begrensninger på fysisk aktiv lek.

Studien viser at til sammen 188 styrere beskriver restriksjoner i lek og aktiviteter, som omfatter en rekke forskjellige aktiviteter som å klatre, ake, balansere, sykle, stå på skøyter og drive med boltrelek og lekeslåssing (rough-and-tumble play). Styrerne beskriver oftest restriksjoner i forbindelse med lek som omfatter klatring, og noen barnehager forbyr barna å klatre i for eksempel trær. En lang rekke styrere oppgir at særlig foreldre, men også andre eksterne instanser som kommunale myndigheter, lekeplassinspektører og mediene, legger press på barnehagen om å innføre restriksjoner på barnas fysiske lek og aktiviteter i institusjonen.

Resultatene peker på at mange norske barnehager endrer uteområdet for å hindre risikofylt lek. I alt 83 ledere beskriver begrensninger i uteområdet, som i de fleste tilfeller er knyttet til lekeplassutstyr, men også til lekeplassinspeksjon og lekeplassforskrifter. Ifølge styrerne er lekeplassforskriftene til en viss grad nyttige, men de mener også at lekeplassinspektørenes anmerkninger legger for stor vekt på fare og for lite vekt på barnas behov for fysiske utfordringer og risikofylt lek i institusjonens uteområde.

Datamaterialet består av et nettbasert spørreskjema sendt til 6469 styrere i Norge. Svarprosenten var på 32. Spørreskjemaet består av lukkede spørsmål med faste svarkategorier, men inneholder også et åpent spørsmål hvor respondentene ble bedt om å beskrive begrensningene på barnas muligheter for fysisk aktiv lek, herunder vanlige utendørsaktiviteter i barnehagen og utflukter bort fra barnehagen. Studien benytter bare data fra den kvalitative delen av spørreskjemaet (det åpne spørsmålet), som ble besvart av i alt 879 respondenter. Analysen omfatter bare de besvarelsene som beskriver begrensninger på barnas muligheter for fysisk aktiv lek (i alt 335 besvarelser).

Sandseter, E. B. H., & Sando, O. J. (2016). “We Don't Allow Children to Climb Trees”: How a Focus on Safety Affects Norwegian Children's Play in Early-Childhood Education and Care Settings. American Journal of Play 8(2), 178-200.