Bridging the Research to Practice Gap: A Case Study Approach to Understanding EIBI Supports and Barriers in Swedish Preschools

Formålet med studien er å identifisere hva som fremmer eller hemmer implementeringen av en intervensjon rettet mot barn med autisme. Intervensjonen heter «Early and Intensive Behavioral Intervention» (EIBI).

På grunnlag av funnene i analysen utvikler forfatterne en teoretisk modell med fem faktorer som er koblet til hverandre, og som påvirker gjennomføringen av EIBI-intervensjonen:

1. Forutgående kunnskap og kompetanse. For at intervensjonen skal kunne gjennomføres på en vellykket måte, må menneskene i barnets nærmeste omgivelser, for eksempel hjemme og i barnehagen, ha den nødvendige kunnskapen og de nødvendige ferdighetene. Ifølge forfatterne vil manglende kunnskap og ferdigheter ha en begrensende og i noen tilfeller skadelig innvirkning på gjennomføringen.
2. Utvikling og kompetanse gjennom veiledning. Eksperten overfører kunnskap og ferdigheter til novisen gjennom veiledning som tilpasses både konteksten og barnet.
3. Barnehageadministrator: ledelse. Den tredje faktoren omfatter ledelsens støtte til intervensjonen, noe som bidrar til å skape et godt læringsmiljø blant personalet.
4. Ekstern påvirkning. Denne faktoren omfatter ressurser og personalets praksisfellesskap, som påvirker det fysiske læringsmiljøet der intervensjonen gjennomføres, og dermed intervensjonens effekt, kvalitet og bærekraft. Ekstern påvirkning handler for eksempel om samarbeid med andre kommuner eller institusjoner som gjennomfører lignende intervensjoner. Det handler også om mulighetene personalet har til å være en del av et praksisfellesskap som blant annet gir rom for å diskutere bekymringer og utveksle erfaringer.
5. Spenninger, verdier og broer mellom organisasjoner. Den femte og siste faktoren handler om forholdet til de interne interessentene (stakeholders), det vil si nødvendigheten av at det dannes broer mellom de forskjellige interessentene, for eksempel mellom institusjonen og foreldrene eller mellom helsetjenesten og kommunen, slik at sistnevnte kan informeres om innholdet i intervensjonen. Dette bidrar til å skape gjennomsiktighet og et tillitsforhold mellom interessentene.

Studien tar utgangspunkt i to barnehager og to femåringer med autisme. Begge barnehagene har en praksis som holder høy kvalitet. Dataene er samlet inn over en periode på tolv måneder ved hjelp av flere innsamlingsmetoder. Blant annet ble det brukt deltakende observasjoner som innebar at forfatterne besøkte de to barnehagene flere ganger, hadde samtaler med personalet og hjalp til under vanlige aktiviteter, for eksempel måltider, samlingsstunder og læringsaktiviteter, hvor barnet med autisme deltok. Det er også gjennomført direkte observasjoner for å få et bedre bilde av kontekstuelle og kulturelle forhold som påvirker gjennomføringen av intervensjonen. Endelig er det gjennomført et fokusgruppeintervju og individuelle, semistrukturerte intervjuer med nøkkelinformanter som foreldre, spesialpedagoger (special educators) og annet personale (paraprofessionals, habilitation specialists).

Roll-Pettersson, L., Olsson, I., & Ala'i-Rosales, S. (2016). Bridging the Research to Practice Gap: A Case Study Approach to Understanding EIBI Supports and Barriers in Swedish Preschools. International Electronic Journal of Elementary Education 9(2), 317-336.