– Snälla du! Kan du sätta dig?: om vägledning i förskolan

Formålet med studien er å søke kunnskap om hvordan oppdragelse (fostran) tar form i barnehagen. Studien ser nærmere på barnehagelærernes verbale veiledning av barna i situasjoner hvor barn og voksne samhandler med hverandre.

Resultatene viser at barnehagelærernes veiledning av barna er svært variert og antar mange forskjellige former. I den tematiske analysen trer særlig to temaer frem: direkte veiledning og indirekte veiledning. Den direkte veiledningen tar form av direkte irettesettelser, mens den indirekte veiledningen kommer til uttrykk som både ros, avledning og spørsmål.

Med direkte irettesettelser mener forfatteren at en barnehagelærer tiltaler ett eller flere barn direkte for å få barnet/barna til å endre handlingene sine. Dette innebærer innimellom også fysisk veiledning. Da bruker barnehagelæreren kroppen sin til å veilede og styre barnet mot et bestemt mål, til å holde et barn tilbake for å hindre det i å gå av sted eller til å stoppe et barn som løper. Studien viser at barnehagelærerne ofte veileder barna med mange og lange verbale argumenter i form av direkte irettesettelser, noe som krever at barna har en velutviklet språkforståelse. Dette kan føre til at enkelte barn ikke forstår hva barnehagelæreren prøver å si, og derfor ikke følger barnehagelærerens oppfordring.

Studien viser at barnehagelærerne innimellom bruker spørsmål for å oppfordre barna til å oppføre seg som ønsket. Disse spørsmålene er ofte lukkede, og det er ikke alltid barnehagelærerne krever at barna skal svare på dem. Dette kommer for eksempel frem i en situasjon hvor et barn spiller på en iPad og en barnehagelærer sier: «Jøss, så høyt det er. Skal jeg skru ned litt?» Deretter skrur barnehagelæreren ned lyden før barnet rekker å svare. Studien viser at barna veiledes med ros i situasjoner hvor de har handlet eller oppført seg på en måte som barnehagelærerne har oppfordret til eller anser som ønskelig, for eksempel når de er hjelpsomme eller omtenksomme. Ifølge forfatteren inneholder datamaterialet ingen eksempler på situasjoner hvor barn får ros for å argumentere for eller si hva de mener, eller for å gjøre motstand mot de rådende normene i barnehagen. I slike situasjoner tar barnehagelærernes veiledning av barna i stedet form av direkte irettesettelser.

Resultatene fra den tematiske analysen viser at barnehagelærerne oftest bruker direkte irettesettelser til å veilede barna. Deretter følger bruk av spørsmål, mens avledning er den veiledningsformen som brukes minst. I de situasjonene hvor barnehagelærerne veileder gjennom avledning, prøver de ifølge forfatteren å avlede barna fra forskjellige aktiviteter ved å endre barnas fokus. Studien viser at avledning ofte brukes når barn er sinte, lei seg eller på en eller annen måte gjør motstand.

Forfatteren finner at barn veiledes på forskjellige måter i forskjellige situasjoner, og at veiledningen også varierer avhengig av barnet. Blant jentene er det de som argumenterer mye og gjør motstand på forskjellige måter, som får mest veiledning. Blant guttene er det de som er svært forsagte og rolige, som får mest veiledning. Resultatene viser også at barna som følger barnehagens regler og rutiner, ikke får noen som helst veiledning av barnehagelærerne.

Avhandlingens empiriske grunnlag består av videoobservasjoner fra to barnehager (förskoler). Observasjonene strekker seg over to lengre perioder og foregår i fire avdelinger i de to barnehagene: tre avdelinger med barn i alderen 3–5 år og én avdeling med barn i alderen 1–6 år. I alt 73 barn, 17 barnehagelærere og 14 medarbeidere med en annen pedagogisk utdanning deltar. Forfatteren har observert forskjellige hverdagssituasjoner som fri lek, påkledning, samlingsstunder og utendørsaktiviteter. Datamaterialet og analysen er delt inn i to. Den første delen består av en tematisk analyse hvor resultatene presenteres deskriptivt, og hvor observasjoner og registreringer av de voksnes verbale veiledning av barna struktureres tematisk. Deretter analyseres datamaterialet med utgangspunkt i teorier om makt.

Rantala, A. (2016). – Snälla du! Kan du sätta dig?: om vägledning i förskolan. Doktorsavhandling. Umeå universitet, Samhällsvetenskapliga fakulteten. Institutionen för tillämpad utbildningsvetenskap.