Young children's enactments of human rights in early childhood education

Formålet med studien er å søke kunnskap om hvordan menneskerettighetene blir en del av og påvirker de yngste barnas hverdag i barnehagen, og hvordan barn i alderen 1–3 år utøver menneskerettigheter i barnehagen. Ambisjonen er å presentere barnas perspektiver, og derfor står barna og deres handlinger i sentrum.

Generelt viser resultatene at barna ofte utøver tre typer menneskerettigheter i barnehagen: (1) retten til eierskap, (2) retten til innflytelse og (3) retten til likebehandling og likeverd (equal treatment and equal value). Disse tre typene er valgt ut av forfatteren. Ifølge forfatteren utøver barna de tre rettighetene på forskjellige måter, som også varierer etter hvor selvsikkert det enkelte barn tar initiativ og kommuniserer og hevder sin vilje.

Studien viser at retten til eierskap er et komplisert rettighetstema som alltid er til stede i barnehagen, og at det kompliseres av det faktum at de fleste tingene i barnehagen tilhører nettopp barnehagen og ikke én person. Det gjør at barna må forholde seg til den kompleksiteten som ligger i å være midlertidige eiere av barnehagens ting, og de jobber hardt med å forstå de kompliserte prinsippene bak eierskap og hvordan de skal utøve eierskap i barnehagen. Barna krever midlertidig eierskap av leketøy, steder og forskjellige gjenstander som for eksempel puter. Det mest typiske samspillet om retten til eierskap handler om (1) å bli midlertidig eier av noe som ikke tilhører barnet, og om (2) å holde fast ved eierskapet av noe som barnet er midlertidig eier av. Forfatteren ser at barna samhandler om eierskap på forskjellige måter og i ulik grad. Barna utøver ofte eierskap på en usikker måte, og barnas handlinger er ofte en kombinasjon av følgende fem posisjoner: (1) å utøve eierskap ved å ta en ting som ingen bruker, (2) å utøve eierskap ved å ta ting fra andre, (3) å påberope seg eierskap på en høylytt og fysisk måte om nødvendig, (4) å frasi seg eierskap uten å utvise motvilje når man blir fratatt ting, og (5) å være lydhør overfor andres eierskap.

Resultatene viser at retten til innflytelse, det vil si retten til å bli hørt og tatt hensyn til, er et sentralt tema også for de yngste barna i barnehagen. De fleste barna utøver retten til innflytelse på en besluttsom måte og ved å sette i gang handlinger som skal bidra til at meningen deres blir hørt og tatt hensyn til. Også her finner forfatteren at barna utøver rettighetene sine på forskjellige måter. Mange av barna handler selvsikkert for å oppnå innflytelse på en gitt situasjon, mens andre er mer reserverte. De tar riktignok initiativ og kommuniserer vilje, men signalene er usikre og svake, og derfor fanges de ikke alltid opp av barnehagelærerne.

Studien viser at barnas samspill med andre i barnehagen omfatter situasjoner hvor spørsmål om likebehandling og likeverd dukker opp. Et fenomen i barnehagen som ifølge forfatteren er nært forbundet med likeverd, er situasjoner med turtaking, hvor barna må følge visse grunnleggende regler hvis mange vil det samme. Forfatteren finner at de grunnleggende reglene for turtaking dukker oftere opp i bestemte deler av barnehagen, som for eksempel ved huskene, og at barna reagerer på normer for likeverd på forskjellige måter. Ifølge forfatteren utøver barna retten til likebehandling og likeverd ut fra posisjoner som (1) anerkjenner barnets egen verdi, (2) anerkjenner andres verdi og (3) favoriserer barnets egen verdi.

Studiens empiriske grunnlag består av 60 timer med observasjoner av i alt 18 barn i alderen 1–3 år. Observasjonene er gjort i én barnehage (preschool group) og strekker seg over tre uker. De er rettet mot situasjoner og samspill hvor barnas handlinger kan ses som uttrykk for menneskerettigheter. Forfatteren har observert forskjellige hverdagssituasjoner som fri lek, måltider, voksenstyrte aktiviteter og utendørsaktiviteter. Forfatteren vekslet mellom passiv observasjon uten samspill med barna og aktiv observasjon hvor hun samhandlet med barna ved for eksempel å delta i en lek eller ved å hjelpe dem. Datamaterialet analyseres med utgangspunkt i menneskerettighetsteorier og teorier om barndomssosiologi.

Quennerstedt, A. (2016). Young children's enactments of human rights in early childhood education. International Journal of Early Years Education 24(1), 5-18.