Sociala konstruktioner i förskolans planeringssamtal: i en landsgränsnära förskola

Formålet med studien er å beskrive de sosiale konstruksjonene som skapes i barnehagemedarbeidernes (förskollärares och barnskötares) samtaler om planleggingen av aktivitetene i barnehagen. Barnehagen i undersøkelsen er svensk og ligger et par kilometer fra grensen til Norge, som er grunnen til at studien vektlegger den grensenære og kulturelle konteksten som barnehagen befinner seg i. Forskningsspørsmålene lyder: (1) Hvilke forestillinger om barnehagen (verksamheten), barna og barnehageledelsen konstrueres i medarbeidernes planleggingssamtaler? (2) På hvilken måte synliggjøres barnehagens geografiske beliggenhet og barnas og medarbeidernes kulturelle og nasjonale tilhørighet i medarbeidernes planleggingssamtaler?

Studien viser at medarbeidergruppen i barnehagen konstruerer seg selv som et felles vi overfor de andre. Resultatene viser blant annet at medarbeiderne konstruerer en felles forståelse av barnehagen ut fra hvordan de tolker målene for den nasjonale læreplanen. Forfatteren peker på at medarbeiderne ser på læreplanen som en håndbok med instruksjoner om hvordan nettopp deres barnehage skal drives, og som en fasit med konkrete svar som styrer planleggingen av og handlinger i barnehagen på en negativ måte. Læreplanen betraktes som noe som begrenser både medarbeidernes aktivitetsplanlegging og arbeidet med barna. Resultatene viser at medarbeiderne har en felles forståelse av at de har gjort det som kreves av dem, men at de samtidig understreker at arbeidet må komme tydeligere frem på papiret, slik at det blir synlig for de andre – som en slags kvittering på at de har gjort det som kreves av dem. De andre kan i dette tilfellet både være de som har skrevet læreplanen, og styreren.

Forfatteren finner at medarbeiderne til å begynne med konstruerer landegrensen mellom Sverige og Norge som usynlig. Barn og medarbeidere med opprinnelse i Norge betraktes ikke som de andre, men som en del av kulturen til barn og voksne med opprinnelse i Sverige. Barn og voksne med bakgrunn i et ikke-skandinavisk land konstrueres derimot som en del av de andre. Medarbeiderne knytter altså kulturbegrepet til det ikke-skandinaviske, siden bare barn og voksne fra ikke-skandinaviske land ses som bærere av begrepet kultur. Etter lengre tids diskusjon om kulturbegrepet får imidlertid medarbeiderne en erkjennelse av at kultur kan ha en bredere betydning. Medarbeiderne mener det er viktig å vise barna i barnehagen at det finnes andre kulturer, og at den svenske og norske kulturen inngår i et bredere kulturbegrep.

Studiens empiriske grunnlag består av et etnografisk feltarbeid i én barnehage. Feltarbeidet strekker seg over fire måneder og foregår i barnehagens to avdelinger med barn i alderen 4–6 år og barn i alderen 1-3 år (til sammen 33 barn). Datamaterialet består av videoobservasjoner og feltnotater fra avdelingsmøter, arbeidsplassmøter (arbetsplatsträffar) og heldagsmøter i barnehagen. I alt seks barnehagemedarbeidere (tre förskollärare og tre barnskötare) deltar i studien. Dataanalysen er en kvalitativ innholdsanalyse, og både sosialkonstruktivistiske og grenselandsteoretiske perspektiver tas i bruk.

Nilsson, E. (2016). Sociala konstruktioner i förskolans planeringssamtal: i en landsgränsnära förskola. Licentiatuppsats. Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap, Institutionen för pedagogiska studier, Karlstads universitet.