Første-fots-erfaringer gjennom vandring – de yngste barnas samspill med omgivelsene i barnehagen

Formålet med studien er å undersøke hvordan de yngste barnas vandringer har forskjellig karakter og avspeiler forskjellige forhold i barnehagens fysiske og sosiale omgivelser. Vandringene handler om hvordan barn under 2 år beveger seg rundt og «går på oppdagelse» i barnehagen.

Forfatterne presenterer to eksempler på vandringer som viser hvordan barns vandring avspeiler forskjellige forhold i barnehagens fysiske og sosiale omgivelser.

Det første eksempelet på en vandring foregår over et forholdsvis stort område i barnehagen. Forfatterne finner at åpne dører i barnehagen gir barnet mulighet til å bevege seg bort fra sin egen base. Den frie mobiliteten gir barnet rom for å utforske og finne nye handlingsmuligheter. Gjennom vandringen møter barnet både mennesker og gjenstander. Barnet henvender seg til de voksne, og de voksne henvender seg også til barnet. Studien viser at barnet utforsker noen av gjenstandene hun møter på sin vei, for eksempel en gåvogn. Under vandringen observerer forfatterne ingen konflikter mellom barnet og de øvrige barna eller voksne i barnehagen. Ifølge forfatterne fremstår barnet generelt glad og tilfreds.

Det andre eksempelet på en vandring foregår på et avgrenset område i barnehagen. Barnet befinner seg i sin egen base og kan ikke bevege seg fritt mellom de forskjellige basene i barnehagen. Forfatterne observerer at det er relativt lite leketøy tilgjengelig med tanke på hvor mange barn som er i basen. Mange av leketøyshyllene i barnehøyde er tomme. I løpet av denne vandringen observerer forfatterne mange konflikter, og de handler primært om å være en del av eller ikke være en del av en lek. Forfatterne understreker at barnet ikke får hjelp til å komme inn i leken, og at barnehagelærerne og assistentene ikke er tilgjengelige for barnet. Forfatterne konkluderer med at barnehagelærerne agerer som brannslukkere i konflikter fremfor å forebygge at konfliktene oppstår. Ifølge forfatterne gir ikke barnet uttrykk for glede og tilfredshet, men fremstår følelsesmessig flatt.

Forskerne, som har gjennomført etnografisk feltarbeid i tre barnehager, benyttet en «walking along»-metode. Det betyr at de gikk sammen med og observerte de yngste barna i barnehagen for å få tilgang til det enkelte barns erfaringsverden. Datamaterialet består av feltnotater og videoopptak som ble kodet og analysert med fokus på barnets samvær og aktiviteter med andre barn og voksne i barnehagen, barnets aktiviteter med materielle objekter samt barnets veksling mellom aktiviteter og endring av retning.

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2016). Første-fots-erfaringer gjennom vandring – de yngste barnas samspill med omgivelsene i barnehagen. I: Gulpinar, T., Hernes, L., & Winger, N. (red.). Blikk fra barnehagen, s.97-118. Oslo: Fagboksforlaget.