Sign making, coordination of perspectives, and conceptual development

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærere (preschool teachers) støtter barns forståelse av symboler. Studien setter søkelys på hvordan barn lærer å forstå symboler på skilt, for eksempel et kryss som indikerer at noe er forbudt.

Forfatterne finner at forskjellige samspillsmønstre kan lære barna å forstå symboler på skilt (sign making). Tre forskjellige scenarioer brukes til å representere de mest fremtredende samspillsmønstrene i undervisningen. I det ene scenarioet varierer barnehagelæreren bakgrunnen for symbolet, slik at symbolet er konstant, mens bakgrunnen for symbolet endrer seg. Barnehagelæreren tegner et kryss som forbud, men endrer det som krysses ut, for eksempel en is eller en huske. Barnehagelæreren og barnet snakker om at det er forbud mot å spise is, huske osv. De forskjellige bakgrunnene er forskjellige kontekster for symbolet. På denne måten lærer barnet om den spesifikke meningen av symbolet i forskjellige kontekster.

I det andre scenarioet snakker barnehagelæreren og barnet om at krysset generelt betyr at noe er forbudt. Barnet og barnehagelæreren tegner et eple på et vanlig papir og et kryss på et gjennomsiktig papir. Deretter veksler barnehagelæreren mellom å legge krysset over eplet og å ta det bort fra eplet. Barnet og barnehagelæreren snakker om hvordan man i den ene situasjonen (uten krysset) kan spise eplet, og at man i den andre situasjonen (med krysset) ikke kan spise eplet. Forfatterne konkluderer med at variasjonen mellom tilstedeværelse og fravær av krysset lærer barnet hva krysset betyr.

I motsetning til de to ovennevnte scenarioene bringer barnehagelæreren barnets eget perspektiv og egen erfaring inn i undervisningen i det tredje scenarioet. Barnehagelæreren begynner med å spørre om barnets erfaring med forskjellige symboler, for eksempel varselskilt. Etter at barnet og barnehagelæreren har snakket om barnets erfaring med et bestemt varselskilt, går barnehagelæreren videre til å snakke om det generelle konseptet. På et stykke gjennomsiktig papir tegner hun en trekant, som hun vekselvis legger over og tar bort fra et objekt. Deretter spør hun barnet hva det betyr. Barnehagelæreren tar dermed utgangspunkt i barnets egen erfaring, som brukes til å lære barnet om symbolet på et mer generelt nivå.

Tolv barn i alderen 4–6 år og to barnehagelærere ble observert i forbindelse med to undervisningsøkter om skilt og skiltenes betydning. I den første økten snakket barnehagelærerne og barna om symboler på skilt og skiltenes betydning med utgangspunkt i barnas egne tegninger. I den andre økten fikk hvert av de tolv barna individuell undervisning i betydningen av et kryss og en trekant av en av de to barnehagelærerne. Krysset symboliserer vanligvis et forbud (prohibition), mens trekanten symboliserer en advarsel (caution). De to barnehagelærerne brukte variasjonsteori, som går ut på at man lærer om et fenomen når man opplever at fenomenet er konstant, mens noe annet varierer. Man lærer for eksempel om fargen rød når man opplever at det også finnes andre farger, og fargen rød er konstant. I analysen tar forfatterne utgangspunkt i den andre økten, hvor barna ble undervist én-til-én.

Magnusson, M., & Pramling, N. (2016). Sign making, coordination of perspectives, and conceptual development. European Early Childhood Education Research Journal 24(6), 841-856.