Preschool morphological training produces long-term improvements in reading comprehension

Formålet med studien er å evaluere langtidseffekten av opplæring i morfologisk bevissthet (morphological awareness) på barns leseforståelse. Forfatterne presenterer longitudinelle oppfølgingsdata fra barn som hadde deltatt i en tidligere intervensjonsstudie som testet effektene av opplæring i morfologisk og fonologisk bevissthet i barnehager på barnas leseutvikling. Den tidligere studien viste at både fonologisk og morfologisk opplæring forbedret barnas leseferdigheter i første trinn, men at barna som hadde fått morfologisk opplæring, gjorde større fremgang enn barna i den fonologiske gruppen. Den oppfølgende studien, som presenteres her, undersøker om effektene som ble funnet i den tidligere studien, vedvarer på lengre sikt. Forfatterne evaluerer derfor effekten av den opprinnelige morfologiske opplæringen på barnas leseferdigheter på slutten av sjette trinn.

I første trinn oppnådde barna i den morfologiske gruppen signifikant bedre resultater både i lesing av ord og tekstlesing enn barna i kontrollgruppen. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom den morfologiske og den fonologiske gruppen.

I sjette trinn oppnådde barna i den morfologiske gruppen signifikant bedre resultater i leseforståelse enn barna i kontrollgruppen. Resultatene for barna i den fonologiske gruppen avvek derimot ikke signifikant fra kontrollgruppen. Forfatterne fant ingen signifikante forskjeller mellom den morfologiske og den fonologiske gruppen. Ifølge forfatterne peker resultatene på at tidlig opplæring i morfologisk bevissthet kan ha en langvarig innvirkning på barns utvikling av leseferdigheter (literacy).

I forbindelse med den tidligere intervensjonsstudien fikk én gruppe barn i barnehagen opplæring i morfologisk bevissthet, mens en annen gruppe fikk opplæring i fonologisk bevissthet. En tredje gruppe (kontrollgruppe) fulgte det ordinære barnehageprogrammet. Den oppfølgende studien, som presenteres her, tester 115 av barna fra den opprinnelige intervensjonsstudien i sjette trinn, herunder 22 fra den opprinnelige fonologiske gruppen, 63 fra den morfologiske gruppen og 30 fra kontrollgruppen.

Opplæringsøktene i den opprinnelige intervensjonsstudien fant sted cirka 30 minutter i uken i en periode på 17 uker og ble gjennomført av barnas barnehagelærere. Den fonologiske opplæringen var rettet mot ord- og bokstavlyder, mens den morfologiske opplæringen dreide seg om oppbyggingen av ord og de forskjellige delene eller segmentene et ord består av (morfemer). Barna jobbet for eksempel med sammensatte ord, endelser (entall, flertall m.m.) og ord som ble avledet av andre (for eksempel lykkelig–ulykkelig, hvor ordet får motsatt betydning når vi setter u foran).

Lyster, S.H., Lervåg, A.O. & Hulme, C. (2016). Preschool morphological training produces long-term improvements in reading comprehension. Reading and Writing: An Interdisciplinary Journal 29, 1269-1288.