Individual and collective rights expressed in educator and child interactions in Nordic preschools

Formålet med studien er å undersøke hvilke rettigheter som kommuniseres i samspillet mellom barn og pedagogiske medarbeidere (educators), og hvordan de kommuniseres. Studien ser også på hvilke kjønnsmønstre som kan identifiseres i samspillet.

Forfatterne identifiserer to typer rettigheter: individuelle og kollektive. Resultatene viser at barna primært gjorde krav på individuelle rettigheter i form av retten til å uttrykke seg verbalt og fysisk, herunder retten til å delta i forskjellige leker, leke med barnehagens leketøy osv. De pedagogiske medarbeiderne var derimot mer orientert mot kollektive rettigheter, som omfatter barnas rett til å delta i de forskjellige aktivitetene i barnehagen og barnas muligheter til å være en del av fellesskapet i barnehagen.

Resultatene indikerer at barnas individuelle rettigheter var begrensede, da de ble underkjent av de kollektive institusjonelle reglene og de pedagogiske medarbeidernes intensjoner. Studien viser at barnas individuelle rettigheter blant annet kommer i konflikt med institusjonens regler under måltider. Når barnas atferd ikke stemmer overens med den kollektive normen i barnehagen, underkjennes barnas rett til selv å velge hvordan for eksempel maten skal spises.

Forfatterne identifiserer et generelt kjønnsmønster som viser at guttene både posisjonerte seg selv og ble posisjonert av det pedagogiske personalet som individer med rett til å snakke og til å treffe beslutninger. Jentene ble derimot posisjonert som individer som skulle tilpasse seg, noe som ifølge forfatterne også betydde at jentene måtte gi avkall på rettighetene sine.

Studien er en del av det nordiske forskningsprosjektet «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow», som omfatter videoobservasjoner fra i alt 17 barnehager i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island, med til sammen 72 pedagogiske medarbeidere (barnehagelærere, barnepassere og assistenter) og cirka 345 barn i alderen 1–6 år. Observasjonene er rettet mot samspillet mellom medarbeidere og barn i forbindelse med måltider, leketid, samlingsstunder og andre rutinesituasjoner. De er også rettet mot konfliktepisoder som utspiller seg i samspillet, siden slike episoder gjør det mulig å identifisere forskjellige holdninger, maktforhold og følelser. Datamaterialet som analyseres i denne studien, består av 25 utvalgte videoobservasjoner som kategoriseres ut fra teorier om rettigheter og kjønn.

Johansson, E., Emilson, A., Röthe, M., Puroila, A.-M., Broström, S., & Einarsdóttir, J. (2016). Individual and collective rights expressed in educator and child interactions in Nordic preschools. International Journal of Early Childhood (48), 209-224. DOI: 10.1007/s13158-016-0164-2