Visual research material and diffractive readings–a relational research story.

Studien undersøker hvordan ulike visuelle materialer, som barns fotografier og forskerens videopptak, påvirker forskningsresultater i en barnehage. Ved å bruke en metode kalt differensierende lesninger (diffractive readings), kobles forskningen til tidligere studier, teoretiske konsepter og forskerens egne erfaringer. Målet er å vise hvordan denne metoden kan brukes med et visuelt datamateriale. Bakgrunnen for studien er å utforske hvordan treåringer i svenske barnehager bruker digitale kameraer i hverdagen, uten spesifikke instruksjoner fra voksne.

Barnebilder og videoopptak produsert av forskeren blir sett på som data som både forstyrrer
og påvirker resultatet av studien. Ved å bruke differensierende lesninger blir både mennesker, kameraer, steder og barnas blikk sett som aktive krefter i analysen. Dette gir ny innsikt i hvordan barn bruker digitale kameraer i barnehagen og deres rolle i visuell kultur. Metoden utfordrer også antagelser om hva som er viktig for barn i barnehagen og gir stadig nye perspektiver på datamaterialet.

Analysen, som ble utført gjennom den flate ontologis språk og med differensierende lesninger, fant sted som del av pedagogisk forskning blant treåringer. Forskeren tilbrakte seks uker sammen med barna, barnehagelærerne og miljøets materielle gjenstander i deres barnehagemiljø. Studien fant sted både innendørs og utendørs og det visuelle materialet utgjorde 70 timer med video, tatt opp av forskeren, og rundt 2200 bilder, tatt av barna.

Magnusson, L. O. (2021). “Visual research material and diffractive readings–a relational research story”. International Journal of Qualitative Studies in Education, 34(3):183-196.