Formål
Studien undersøker mulige sammenhenger mellom et økt fokus på inkludering og spesialpedagogisk praksis (special needs education practice) i barnehager. Den undersøker hvordan medarbeidere i barnehager opplever og beskriver sin egen praksis og barnehagens spesialpedagogiske praksis med barn med språkvansker som uttalevansker.
Resultat
Medarbeiderne opplever at de har begrenset kompetanse når det gjelder å jobbe med barn som har språkvansker, og at de ikke får tilfredsstillende spesialpedagogisk opplæring fra eksterne fagfolk til å oppnå et tilfredsstillende kompetansenivå. De føler at de ikke er i stand til å hjelpe barna med språkvansker, og de gir uttrykk for at motivasjonen til å fortsette arbeidet med disse barna er i ferd med å bli svekket.
Forfatterne konkluderer med at utfordringene påvirker medarbeidernes selvfølelse. Opplevelsen av å ha begrenset kompetanse påvirker tilliten de har til at de kan løse arbeidsoppgavene sine. Forfatterne konkluderer også med at medarbeiderne har behov for veiledning fra eksterne fagfolk som kan hjelpe dem med å heve kompetansen. De understreker at veiledning kan ha en utilsiktet negativ innflytelse på medarbeiderne hvis de opplever denne som en kritikk av den nåværende arbeidsmåten deres.
Design
Forskningsprosjektet omfattet både hviterussiske og norske barnehager, men her vises det bare til den norske delen av studien.
Dataene bestod av individuelle intervjuer med fem barnehagemedarbeidere (preschool teachers and assistants) fra fem forskjellige barnehager. Alle barnehagene var offentlige og hadde mellom 26 og 120 barn. Alle medarbeiderne jobbet med barn med spesialpedagogiske behov og språkvansker.
Referanser
Hannås, B. M., & Hanssen, N. B. (2016). Special Needs Education in Light of the Inclusion Principle: An Exploratory Study of Special Needs Education Practice in Belarusian and Norwegian Preschools. European Journal of Special Needs Education 31(4), 520-534.
Oppdragsgiver
Ikke oppgitt