The matter of silence in early childhood bilingual education

Studiens formål er å utforske hvordan tre ulike måter å lese barns stillhet på krever ulike forståelser av både tid og språk og måten de voksne ser det tospråklige barnet på. De tre alternative måtene å forstå barnets stillhet på blir i denne artikkelen beskrevet som: stillhet som utvikling, stillhet som strategi og stillhet som intensitet. Med stillhet som utvikling tolkes barnets stillhet som fravær av språk. Barnet snakker ikke fordi det ikke forstår, eller fordi det mangler forståelse for høflighetsregler. En kan også tolke barnets stillhet som en strategi der en forstår fraværet av språk som en språkhandling i seg selv: barnet lar være å snakke for å vise motstand eller for å beskytte seg selv. Den tredje forståelsen, stillhet som intensitet, tolker stillheten som en del av relasjoner mellom alt det sagte og usagte i situasjonen, både det som sees, høres og fornemmes. Ifølge dette synet er ikke stillhet et tomt rom, men kan også romme følelser som nysgjerrighet, fascinasjon og forundring.

Analysen viser at de ansatte forstår barnets stillhet som mangel på forståelse (stillhet som utvikling). Forfatteren mener analysen viser at tolkning av barns stillhet som utvikling eller strategi er individuelt orienterte, kronologiske og språklig- orienterte forståelser. De ser på det tause, tospråklige barnet som mer eller mindre kompetent, aktivt og potent i relasjonen til voksne. Hvis en derimot ser på barnets stillhet som en intensitet, forstår man stillheten som et kollektivt produkt og noe temporalt ubundet. Ifølge denne forståelsen er barnets stillhet en del av, og må tolkes, i lys av hele den språklige og ikke-språklige konteksten. Stillhetens unnvikende og inkonsistente natur gjør at alle de tre tolkningene i en og samme situasjon kan være like (u)mulige. Forfatteren mener likevel det er viktig å være oppmerksom på dem, fordi de produserer ulike reaksjoner og reiser flere spørsmål som omhandler tospråklige pedagogiske praksiser i barnehagen.

Det empiriske datagrunnlaget består av et videoopptak av et måltid i en tospråklig barnehage, med en svensk-spansk språkprofil. Begge språk brukes i barnehagens hverdagsaktiviteter og de ansatte snakker både svensk og spansk sammen med barna. Studien analyserer interaksjonen mellom en 3-4 år gammel jente og to ansatte i barnehagen under et lunsjmåltid.

Martín-Bylund, A. (2018). “The matter of silence in early childhood bilingual education”. Educational Philosophy and Theory, 50(4):349-358.