A bumpy road: Kindergarten staff's experiences with an intervention to promote healthy diets in toddlers

Studien utforsker barnehageansattes erfaringer med en barnehagebasert intervensjon for å redusere matneofobi og promotere sunt kosthold hos barn mellom to og tre år.

Fem hovedtemaer ble identifisert gjennom intervjuene: (i) vellykket utvikling av sensorisk kunnskap, (ii) Matneofobi, (iii) implementering av nye rutiner, en utfordring for noen, (iv) manglende matlagingsferdigheter, (v) inspirasjon til å fortsette. Alle barnehageansatte oppfattet de sensoriske øktene som vellykkede og opplevde at både småbarn og ansatte utvidet matforrådet, de utviklet ordforråd for mat og smaksinntrykk og de økte oppmerksomheten mot sensoriske inntrykk av mat, selv om noen av barna måtte møte ny mat flere ganger før de ville smake den (i). Barna var mer villige til å prøve ny mat enn de barnehageansatte hadde forutsett, og barn med positiv innstilling til å prøve ny mat hadde en positiv påvirkning på de andre barna i gruppen (ii). Noen av de barnehageansatte uttrykte at de syntes den nye maten var uvant og at de ikke var vant til å la barna servere seg selv eller å spise sammen med barna, men det ble også rapportert om at måltidene var blitt roligere (iii). Noen av deltakerne rapporterte at de syntes det var stressende at de måtte lage maten selv og fra grunnen av, men dette stresset ble mindre med erfaring. Barnehager som hadde ansatt noen til å lage maten, opplevde ikke slikt stress (iv). Selv om de ansatte syntes tiltaket var tidkrevende, var de likevel positive til å fortsette med deler av matkonvensjonen (v). Om barnehager skal være et sted å promotere sunne spisevaner i de tidlige årene, er tilstrekkelig tid og ressurser for matlaging i barnehagen nødvendig. Forskeren mener mat og matpraksis bør bli inkludert i læreplanen for barnehager og være en del av barnehagelærerutdanningen.

Dataene brukt i denne studien ble hentet det norske prosjektet Preschoolers´ Food Courage (2014), en klyngerandomisert studie som involverte toåringer i barnehagen. Kvalitative data ble samlet gjennom fokusgruppeintervju for å avdekke barnehageansattes erfaring med intervensjonen. 15 barnehageansatte deltok i fokusgruppeintervjuer. Tre fokusgrupper ble opprettet, og hver barnehage ble representert av minst to ansatte som var med i samme fokusgruppe. Intervjuene ble gjort seks uker etter at intervensjonsperioden var ferdig. Hver av fokusgruppene hadde fire til seks ansatte med forskjellige utdanningsbakgrunner. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert.

Johannessen, B., Helland, S. H., Bere, E., Øverby, N. C. & Fegran, L. (2018). “A bumpy road: Kindergarten staff's experiences with an intervention to promote healthy diets in toddlers". Appetite,127:37-43.