Formål
Formålet med studien er å undersøke barnehagepersonales (practitioners) kjønnsforståelser (gender beliefs), og hvordan kjønnede verdier (gendered values) er forankret i barnehagepraksisen. Forskningsspørsmålet er: Hvilke oppfatninger av kjønn og tilhørende verdier kan identifiseres når praktikerne diskuterer spørsmål om kjønn?
Resultat
Forfatterne identifiserer to forskjellige oppfatninger av kjønn i personalets snakk: forestillinger om dualitet (duality) og forestillinger om nøytralitet (neutrality). Studien viser at barnehagepersonalet hovedsakelig mener at barnehagens oppgave er å utfordre tradisjonelt kjønnet atferd og å strebe etter kjønnsnøytralitet.
Forfatterne finner at personalets oppfatninger av kjønn gir opphav til forskjellige verdidilemmaer (value dilemmas). Ett av disse dilemmaene gjelder forestillingen om at kjønn primært er en sosial konstruksjon, versus forestillingen om at kjønn er biologisk bestemt. På den ene siden fremhever personalet barnas individualitet (uavhengig av kjønn), mens de på den andre siden også ser jenter og gutter som biologisk forskjellige. Selv om personalet først og fremst synes å betrakte kjønn som noe som konstrueres i en sosial sammenheng, ser det også ut til at oppfatningen om at barnas atferd er genetisk bestemt, er dypt forankret. Dette kommer blant annet til uttrykk i uttalelser som «La gutter være gutter og jenter være jenter». Ifølge forfatterne kan dette være en indikasjon på at gutter og jenter ikke har like muligheter i barnehagen, noe personalet på sin side avviser. Retorisk er personalet orientert mot forestillinger og verdier om likhet, og intensjonen er å behandle alle barn likt uavhengig av kjønn.
Et annet dilemma er knyttet til arbeidet med å oppfylle læreplanens mål. På den ene siden kjemper barnehagepersonalet for å fremme kjønnslikestilling (gender equality) og for å påvirke barna til ikke å leve opp til kjønnsstereotypier, mens de på den andre siden prøver å ta høyde for det enkelte barns perspektiv og interesser. Dette kom for eksempel til uttrykk ved at guttene ble oppfordret til å ta på seg fine kjoler og leke prinsesser, mens det så ut til å være et problem når en jente kom i barnehagen iført pene klær, som ble ansett som uegnede lekeklær.
Undersøkelsen er den delen av det nordiske forskningsprosjektet «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow» som er finansiert av NordForsk.
Design
Datamaterialet består av ti fokusgruppeintervjuer med barnehagepersonale (alt personalet som jobber med barn i barnehagen, uavhengig av utdanning) fra åtte svenske barnehager (preschools). Hver gruppe bestod av cirka sju ansatte og én forsker som styrte intervjuet. Størstedelen av informantene var kvinner (95 prosent) mellom 20 og 65 år. Lydopptak og transkripsjoner av intervjuene danner grunnlag for analysen.
Referanser
Emilson, A., Folkesson, A.-M., & Moqvist-Lindberg, I. (2016). Gender Beliefs and Embedded Gendered Values in Preschool. International Journal of Early Childhood 48(2), 225-240.
Oppdragsgiver
Undersøkelsen er den delen av det nordiske forskningsprosjektet «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow» som er finansiert av NordForsk.