Introduction to preschool: strategies for managing the gap between home and preschool

Det overordnede formålet med studien er å utforske barnehagelæreres oppfatninger av samspillet mellom hjem og barnehage under barnas tilvenning i barnehagen. Studien ser nærmere på barnehagelærernes beskrivelser av hvordan de samarbeider med foreldrene om barnets tilvenning, og hvordan de håndterer overgangen fra hjem til barnehage.

Analysen av fokusgruppeintervjuene illustrerer hvordan den endrede tilvenningspraksisen har gitt barnehagelærerne et annet syn på samarbeidet mellom hjem og barnehage. Barnehagelærerne forteller at de har gått fra å se på hjemmet og barnehagen som separate domener, til å se på dem som overlappende domener der foreldre og barnehagelærere samarbeider til beste for barnet. Dette perspektivskiftet innebærer en endring i forventningene til foreldrene i tilvenningen og kommer til uttrykk som to ulike foreldreposisjoner. I den tradisjonelle tilvenningen på én til to uker står foreldrene på sidelinjen uten å være involvert i barnehagens aktiviteter. De forventes å være passive og nesten usynlige. Det nye barnet og barnehagelærerne er derimot aktivt med på å skape en relasjon til hverandre og til de andre barna i barnehagen. Barnet styres mot å klare seg selv uten foreldrenes hjelp. Den nye foreldreaktive tilvenningen omfatter nye forventninger og diskurser om hvordan avstanden mellom hjem og barnehage skal håndteres. Her tilbys foreldrene en helt annen posisjon i tilvenningsfasen. De forventes å være aktive og involvere seg i barnets aktiviteter i løpet av dagen i barnehagen. Barnehagelærerens rolle i tilvenningen blir på den måten mer perifer og observerende, ettersom han eller hun skal følge barnets og foreldrenes samspill og gjøremål og samtidig få innsikt i familien. Det oppstår dermed en annen samspillsdynamikk mellom de forskjellige aktørene i tilvenningen enn tidligere, og barnehagelærerens faglige rolle under tilvenningen endrer seg.

Ifølge de deltakende barnehagelærerne kan den foreldreaktive, intense tilvenningen bidra til å lette foreldresamarbeidet og forståelsen av forskjellene og likhetene mellom hjem og barnehage. I den forstand blir avstanden mellom de to domenene mindre, og målet blir å skape et mellomliggende domene som for eksempel består av delt kunnskap om barnet, samspill mellom foreldrene, barnet, barnehagen og barnehagelærerne samt forventninger til samarbeidet mellom barnehagelærerne og foreldrene. Her blir diskurser om ansvar, performativitet og effektivitet (efficiency) sentrale, og foreldre og barnehagelærere må være villige til å gå inn i forhandlinger om det enkelte barn, de forskjellige aktørenes posisjoner og utvekslingen mellom forskjellige domener.

I diskursanalysen peker forfatterne på at barnehagelærerne tildeler foreldrene nye subjektposisjoner i den endrede tilvenningspraksisen, for eksempel som eksperter, teammedlemmer og aktive deltakere, noe som betyr at foreldrene anses som mer kompetente og viktigere enn tidligere. Dermed genererer den foreldreaktive tilvenningen nye posisjoner for både foreldre og barnehagelærere og skaper forventninger om en intensivert foreldremedvirkning som styrer foreldrene mot en mer selvregulerende og aktiv rolle i barnehagen. Barnehagelærernes uttalelser om den mer aktive foreldrerollen illustrerer ifølge forfatterne hvordan arbeidet med å trekke grenser mellom hjemmet og barnehagen har forandret seg. I den nye tilvenningen har både foreldre og barnehagelærere ansvar for at tilvenningen blir en god erfaring, og for å håndtere overgangen fra hjem til barnehage.

Det empiriske materialet består av sju fokusgruppeintervjuer med sju team av barnehagelærere, som i sine respektive barnehager har tatt i bruk en tilnærming til tilvenning der foreldrene spiller en mer aktiv rolle (foreldreaktiv tilvenning). Den endrede tilnærmingen består generelt i at foreldrene er til stede i barnehagen og deltar aktivt i barnets hverdag i en kortere periode (én uke eller kortere), i motsetning til den vanlige tilnærmingen, der tilvenningsperioden varer én til to uker og går ut på at barnet gradvis vennes til å være alene i barnehagen uten foreldrene. De sju teamene, med to til tre deltakere i hvert team (i alt sytten deltakere), deltok i ett fokusgruppeintervju hver. Følgende emner ble diskutert: (1) formålet med tilvenningsperioden, (2) planlegging og realisering av tilvenningsperioden, (3) tilvenningsmetoden og (4) barnets, familiens, personalets, barnegruppens og barnehagemiljøets rolle i tilvenningen. Forfatterne gjennomfører en kvalitativ analyse inspirert av et diskursanalytisk rammeverk. I analysen setter de søkelyset på episoder som synliggjør implisitte eller eksplisitte forventninger til samspillet mellom hjem og barnehagen under tilvenningen. Forfatterne bruker begreper knyttet til kunnskap, makt og subjektivitet i analysen.

Markström, A., & Simonsson, M. (2017). Introduction to preschool: strategies for managing the gap between home and preschool. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(2), 179-188.