Transition Between Swedish Preschool and Preschool Class: A Question About Interweaving Care and Knowledge

Formålet med studien er å undersøke barnehagelæreres (preschool teachers) og førskoleklasselæreres (preschool class teachers) erfaringer med barnas overgang fra barnehage til førskoleklasse i Sverige. Forskningsspørsmålene er: (1) Er det iverksatt overgangsaktiviteter (transition activities) mellom barnehagen og førskoleklassen, og i så fall hvordan? (2) Hvilke erfaringer har barnehagelærerne og førskoleklasselærerne med overgangsprosessen (the transition process)?

Generelt viser resultatene at de fleste institusjoner har en handlingsplan for overgangen mellom barnehagen og førskoleklassen, og at disse planene omfatter overlevering av informasjon i en eller annen form. Studien peker på at det i overveiende grad er førskoleklasselærerne som tar initiativ til denne overleveringen, og at den foregår uten mye dialog og samspill mellom de to institusjonene.

Alle informantene gir uttrykk for at det er for stor avstand mellom barnehagelærernes og førskoleklasselærernes syn på barns læring, og at mangelen på dialog og samarbeid mellom de to institusjonene er en hemsko for overgangsprosessen. Ifølge informantene skyldes det mangelfulle samarbeidet fremfor alt manglende tid og ressurser, og de trekker også frem store barnegrupper og organisatoriske utfordringer som barrierer.

Resultatene viser at overleveringsmøtene oppleves som stressende, og at det ofte mangler rutiner for hvilken informasjon som skal overleveres, og hvordan denne informasjonen skal formidles. Informantene nevner også taushetsplikten som institusjonene har overfor hverandre, som en faktor som virker hemmende på informasjonsoverleveringen. Samtidig peker intervjuene på at informasjon om barnas sosiale utvikling anses som det viktigste temaet i informasjonsoverleveringen. Som oftest deles informasjon om hele barnegruppen fremfor om det enkelte barnet. Førskoleklasselæreren etterspør bare informasjon om det enkelte barnet når barnet skiller seg ut sosialt, har atferdsvansker eller har behov for ekstra støtte. Ifølge forfatterne er mangel på tid, ressurser og konsensus om barnas utvikling og læring hovedårsaken til at det ikke er informasjon om det enkelte barnet som står i sentrum i overleveringen.

Resultatene indikerer at mangelen på samarbeid og dialog mellom de to institusjonene skaper antakelser og fordommer om hvordan «de andre» jobber. Dette kommer blant annet til uttrykk som en følelse av «oss mot dem», noe som ifølge forfatterne kan bidra til å hindre at overgangen fra barnehagen til førskoleklassen blir optimal for barna.

Datamaterialet består av et spørreskjema som ble besvart av 36 barnehagelærere og 38 førskoleklasselærere, samt semistrukturerte intervjuer med fire barnehagelærere og fire førskolelærere. Informantene ble valgt ut fra det kriteriet at de hadde erfaring med overgangsprosessen. Spørreskjemaet var bygget opp rundt tre hovedtemaer knyttet til informantenes bakgrunn, hvordan de arbeidet med for eksempel barnas språkutvikling, og hvordan overgangsaktivitetene ble gjennomført. Helt til slutt fikk informantene muligheten til å utdype svarene sine i et åpent spørsmål. Intervjuene vektla både informantenes erfaringer med overgangen fra barnehagen til førskoleklassen og barnas språkutvikling. Lev Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssonen danner rammen for analysen av det samlede datamaterialet.

Alatalo, T., Meier, J., & Frank, E. (2016). Transition Between Swedish Preschool and Preschool Class: A Question About Interweaving Care and Knowledge. Early Childhood Education Journal 44(2), 155-167.