Formål
Studien undersøker hva som påvirker barnehagelæreres og andre ansattes vilje til å synge i barnehagen. Studien søker å forstå hvordan trygghet, selvtillit og spontane sangaktiviteter kan fremme sangkultur. Målet er å utvikle musikkpedagogiske praksiser som styrker sangens plass i barnehagen og barnehagelærerutdanningen. Forskningsspørsmålet er: Hvordan argumenterer barnehagelærere for at personalet skal synge i barnehagen?
Resultat
Studien fant at lav selvtillit og frykt for vurdering fra kolleger er sentrale hindre for sang blant barnehagepersonell. Samtidig kan spontanitet, humor og trygghet i fellesskapet styrke viljen til å synge. Tullesanger og uformelle samlingsstunder fremheves som lavterskeltilnærminger som kan redusere prestasjonsangst. Studien konkluderer med at styrking av musikalsk selvtillit gjennom utdanning og etterutdanning er essensielt for å fremme sangkultur i barnehagen.
Design
Studien benytter en kvalitativ tilnærming med datainnsamling gjennom to gruppeintervjuer og ett individuelt intervju, gjennomført på Zoom. Til sammen deltok seks barnehagelærere med ulik arbeidserfaring, og intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk og abduktiv analyse. Analysen ble utført ved å identifisere mønstre og temaer i datamaterialet, hvor forskernes teamarbeid inkluderte fargekoding og kategorisering for å strukturere funnene.
Referanser
Bæverfjord, H., & Sæther, M. (2023). Å synge eller ikke synge. Om hva som skal til for at barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen vil synge. Explorative Perspectives in Music and Education, 145.