A swing and a child: how scientific phenomena can come to matter for preschool children’s emergent science identities”

Studien undersøker hvordan forståelsen av fysiske fenomen påvirkes av barns interaksjon med objekter og fysiske lover tilknyttet objektet. Studien fokuserer på ett barn, en fem år gammel jente (pseudonym: «Emily»), og hvordan hennes lek og utforsking av en huske under veiledning av en pedagog påvirker hennes forståelse av naturvitenskapelige fenomener og hennes identitetsbygging i et kjønnsperspektiv. Forskningsspørsmålene er: (1) Hvordan medvirker husken og dens fysiske fenomener til Emilys påvirkningsmuligheter, utforskninger og tilblivelser? (2) Hvordan medvirker vitenskapelige fenomener til Emilys identitetsbygging?

Artikkelforfatteren peker på at Emilys lek med husken gjorde det mulig for henne å konkretisere fenomener og konsepter, som for eksempel akselerasjon, men dette trengte hun hjelp av barnehagelæreren til. Barnehagelæreren bør derfor være oppmerksom på mulighetene for å støtte barns gryende vitenskapelige forståelse og kjønnsstereotypiske overskridelser som lek deres rommer.

Datainnsamlingen foregikk ved en svensk barnehage. Det jobbet tre barnehagelærere i barnehagen, hvor det gikk 25 barn på fem år. Studien var designet som en feltstudie og samlet inn data ved deltagende observasjon, inkludert videoopptak og feltnotater, og uformelle samtaler med barnehagelærerne.

Günther-Hanssen, A. (2020). “A swing and a child: how scientific phenomena can come to matter for preschool children’s emergent science identities”. Cultural Studies of Science Education, 15:885-910.