Å gi rom for muslimske barns utprøving av faste i barnehagen

Artikkelen utforsker hvilke dilemmaer som kan dukke opp når barns religiøse praksiser kommer i konflikt med barnehagens rutiner og verdier. Forskeren diskuterer hvorvidt barns livshistorier gis begrenset plass når de strider mot personalets forståelse av hva som er barns grunnleggende behov. Barns tilnærming til ramadan og faste blir brukt som eksempler på praksiser som kan oppleves som utfordrende i barnehagen. Når barn prøver ut faste, kan det for personalet i barnehagen oppleves som et dilemma mellom barns rett til å gi uttrykk for sin religion, og et nødvendig, helsemessig behov for ernæring. Forskningsspørsmålet er: Hvordan kan personalet gi rom for muslimske barns utprøving av faste i barnehagen? Avslutningsvis foreslås noen alternative måter å gi plass til ulike livshistorier, knyttet til kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen.

Resultatene viser at to ulike syn på faste dominerte i barnehagene. Det ene handlet om ernæring og søvn, og utelot barnas religiøse tilhørighet. Forskeren mener denne diskursen kan forstås som manglende aksept av barns religiøse tilhørighet, men også som et forsøk på å vise omsorg, fordi personalet er opptatt av at barna får dekket grunnleggende behov for mat og søvn. I den andre diskursen ser personalet fasten som et ritual som er viktig for barna, og som det er mulig å tilpasse barnehagens rutiner til. Kampen mellom å følge regler på den ene siden og gi mulighet for medvirkning på den andre, kan forstås som forhandlinger mellom ansatte med ulike oppfatninger. Forskeren mener det er viktig at dialogene mellom ansatte, og foreldre og ansatte, foregår på et felles grunnlag som alle kan akseptere, til tross for ulike meninger. Med utgangspunkt i omsorgen for barnet, hevder hun det er mulig å forhandle fram barnehagepraksiser som ivaretar barnas behov for tilhørighet både til islam og barnehagen, samtidig som grunnleggende behov for ernæring og søvn ivaretas.

Med utgangspunkt i fokusgruppesamtaler med barnehageansatte i Norge som tar barnehagelærerutdanning, eller videreutdanning på deltid, ble ulike måter å forstå barnehageansattes holdninger til barns religiøse praksiser, og hvordan disse har betydning for barns muligheter til å synliggjøre egne livshistorier, utforsket. Studentene ble valgt ut fordi de viste en spesiell interesse for språklig, kulturelt eller religiøst mangfold i barnehagen. Utvalget bestod av til sammen åtte studenter; to menn og tre kvinner med minoritetsbakgrunn, og tre kvinner med majoritetsbakgrunn. Tre av deltakerne var praktiserende muslimer. Alle jobbet i forskjellige barnehager der innslaget av språklig, religiøst og kulturelt mangfold blant barna var stort.

Giæver, K. (2019). «Å gi rom for muslimske barns utprøving av faste i barnehagen». Prismet, 70(4):311-326.