Å få øye på det tause som blir «sagt»: En estetisk tilnærming til barns uartikulerte perspektiver

Artikkelen utforsker hvordan barnehagen kan legge til rette for minoritetsspråklige barn som er nye i norsk barnehagesetting og norsk språk, slik at også deres «stemmer» blir hørt. Forfatteren undersøker hvordan barnehagepersonellets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn kan være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver. Fokuset i artikkelen ligger på personalets ansvar for å se og la seg berøre av det tause som blir «sagt».

Analysen viser hvordan de estetiske og kroppslige tegnene er dimensjoner i barnehagelærernes og studentenes språklige repertoar som de i liten grad har et bevisst forhold til. Forfatteren mener analysen peker på hvordan kroppslige og estetiske tegn kan skape samstemthet mellom to som ikke har et felles talespråk. Hun mener en estetisk tilnærming åpner for en utvidet inngang til kunnskap om barnas perspektiv, på en måte som overgår språklige kategorier om hvem barnet er og skal bli.

Datagrunnlaget er videoobservasjon av 15 formingssituasjoner og lydopptak av 12 refleksjonssamtaler, samt stillbilder og observasjonsnotater, i en periode på 2-3 måneder i hver barnehage. Utvalget består av to barnehagelærere og en deltidsstuderende student under utdanning til å bli barnehagelærer, som alle hadde en genuin interesse for flerspråklighet og formingsvirksomhet. Kriteriene for barna i utvalget var at de snakket lite eller ingenting norsk, var mellom tre og fem år og hadde gått under ett år i barnehagen. Barna ble satt sammen i grupper på to eller tre barn. For å se nærmere på fokusbarnas medvirkningsmuligheter i en norskspråklig gruppe, ble ett eller to barn, mellom tre og fem år som snakket norsk, også invitert med på formingsaktiviteten.

Ilje-Lien, J. (2019). «Å få øye på det tause som blir «sagt»: En estetisk tilnærming til barns uartikulerte perspektiver».  Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 5(1):130–146.