Formål
Studien undersøker og diskuterer hvordan svenske barnehagelærere arbeider med og forstår undervisning i dans, og sammenligner funnene med de kravene rammeplanene stiller til undervisning i estetiske uttrykk.
Resultat
Resultatene viser at barnehagelærerne har stort fokus på barna, og at de lar barna påvirke danseundervisningen. Barnehagelærerne er fleksible, de tilpasser seg hvert enkelt barns behov, de ser på barna som kompetente medskapere og de samarbeider med kollegaer for å inspirere hverandre. Barnehagelærerne beskriver imidlertid sjelden egen kroppslig involvering når dans undervises i deres barnehage. De har vanskeligheter med å forestille seg spesifikk dansekompetanse, og mange oppgir også at koreografi virker skremmende for dem. I studien blir mangelen på egen kroppslig kunnskap og koreografiske verktøy sett i sammenheng med barnas muligheter for å utvikle dansekompetanse.
Design
Studien er kvalitativ og bygger på halv-strukturerte gruppeintervjuer og enkeltintervjuer med barnehagelærere i 17 forskjellige barnehager i Sverige. Spørsmålene omhandlet erfaringer og holdninger til dans, spontane danseaktiviteter blant barnehagebarn, lærerledet dans i barnehagen, samt dokumentasjon av danseaktiviteter, synliggjøring av dans i lokal planer og kommunikasjon med foreldre angående dansearbeidet. Intervjuene ble gjennomført i 2019 og senere analysert ved hjelp av en tematisk narrativ tilnærming.
Referanser
Pastorek Gripson, M., Lindqvist, A., & Østern, T. P. (2022). ‘We put on the music and then the children dance’ - Swedish preschool teachers’ dance educational experiences. Research in Dance Education, 23(3), 337–359.